Barcelona, mi amor

I met Barcelona for the first time in January 2015, and it didn’t take me long to realize that I had to live in this city. I can’t explain what it was, but something about this place made me never wanting to leave. One and a half year later I found myself a resident here.

Barcelona is rated as one of the happiest cities in the world. They say that people come here to be happy. Negative degrees do not occur here and it rarely rains. Sunny beaches, mountains and thousands of outstanding buildings make an energetic city vibe that’s hard to resist.

Barcelona attracts people from all over the world; when I’m walking around I hear Spanish and Catalan mixed with so many other languages. The streets are filled with bikes and people walking their dogs, and you can be sure to find good bakeries at every street corner. All the buildings have balconies decorated with plants and Catalonian flags. Barcelona really is pretty to the eye. 

I've lived here for five months now, so I'm gonna try post some of the things we've done during my stay here:)

Hyderabad var mitt hjem

De siste ukene har vi hatt veldig mye å gjøre, så det har ikke vært tid til å poste noe her. Nå er vi i Goa og har ikke annet på timeplanen enn å ligge på stranden, slappe av og spise god mat. PCen min er ikke like fan av varmen her som meg, så den har ikke tillatt meg å blogge noe. Blog-appen på mobilen har heller ikke fungert, men Ananda sin Mac fungerer enda, så her kommer det endelig et livstegn på denne siden!

På onsdag reiste vi fra Hyderabad. Det var ganske surrealistisk å forlate byen som vi har kalt vårt hjem i 5 måneder. Ingen flere turer på campus, ingen mer hitchhiking til skolen, ingen flere filosofiske innslag fra Ahmet rundt middagsbordet, og ingen flere "Namaste" fra Mithun. Vi har opplevd så mye som vi aldri ville hatt muligheten til om vi ble sittende hjemme i Norge. Vi har blitt kjent med så mange mennesker som virkelig vil bli savnet og som jeg allerede gleder meg til å se igjen. Utveksling i India er den beste ideen vi noen gang har hatt<3

Forrige søndag kom foreldrene til Ananda på besøk til oss. De er de første nordmennene vi har sett siden juli og det var veldig koselig å få dem på besøk. Vi prøvde å få til så mye sightseeing som vi kunne kombinert med siste eksamen og pakking og rydding. Hvis du tror det er vanskelig å få med seg hjem alt man har kjøpt i et land som har så mye fint som India, så kan eg fortelle deg at du har helt rett.

Oppholdet i India er heldigvis ikke over helt enda. Vi skal reise bort og opp og ned og rundt i dette landet før det bærer hjem til jul. Første stopp på den siste reisen er nydelig Goa som vi er i nå. Så drar vi videre til Delhi, Rajasthan og Agra før det hele avsluttes i Bangalore for min del (Ananda blir her litt lengre). Om wi-fi og teknologien tillater det skal jeg prøve å poste mer her, men om det ikke går skal i hvert fall instagram bli oppdatert!

TAKK FOR ALT, HYDERABAD <3

Sari shopping

Til tross for at vi er midt i eksamensperioden nå tok vi oss tid i går til å dra til den andre siden av byen for å kjøpe sarier. Sarier kan kjøpes omtrent overalt her, men vi tok bussen til Secunderabad for å kjøpe dem i en butikk som noen anbefalte. Det finnes mange forskjellige typer sarier. Noen er fancy med mange detaljer, mens andre er mer enkle. Noen typer skal brukes til fest og bryllup, mens andre er til hverdagsbruk.

Det å kjøre buss i India er en opplevelse i seg selv. Det er noe jeg er glad for at vi gjør innimellom, men som jeg også er glad for at vi slipper å gjøre hver dag. Det humper mye opp og ned og bussene er som regel veldig fulle. Mesteparten av tiden måtte vi derfor enten stå eller sitte på gulvet. Hania prøvde å lese til hindi-eksamenen på turen og fikk hjelp fra sin sidepassasjer. 

I alle bussene er den fremste delen forbeholdt kvinner, mens mennene sitter i den bakerste delen. 

Damen på dette bildet møtte vi på bussen på vei til Secunderabad, og selv om det kjører busser rundt her hele tiden møtte vi henne tilfeldigvis på bussen på veien tilbake også!

Denne typen lastebil er typisk i India. De finnes overalt! Noen burde tipse norske lastebilsjåfører om å pynte bilene i samme stil. 

Det var ikke helt lett å velge når det bokstavelig talt finnes tusenvis av forskjellig farger og variasjoner. Planen var å bare kjøpe én, men det var for mange fine og for vanskelig å velge, så jeg endte opp med tre. 

Dette er det eneste bildet jeg har av sariene jeg kjøpte. Vi har gitt de fra oss til en skredder som skal sy toppene for oss, men det dukker nok opp flere bilder av dem etter hvert. Når man kjøper sari er alt bare i ett stort tøystykke, så man må gi den til en skredder som kan sy en overdel av den ene enden av stoffet. 

Bussturen tok nærmere halvannen time hver vei, så selv om vi dro rett etter frokost var vi ikke tilbake på universitetet før et kvarter inn i den nest siste hindi-timen vår. Vi hadde forresten vår aller siste hindi-time i dag, aka eksamen. Den gikk over all forventning! Så selv om det ikke var så lett å føre en samtale med busspassasjerene på hindi, så kan vi tydeligvis nok til å gjøre det bra på prøvene vi får. Jippi!

1/4 eksamener

Vi er ferdige med den første av 4 eksamener! Introduction to International Relations er derfor historie og vi har ikke flere timer igjen med favorittklassen:( For å feire at vi er ett skritt nærmere juleferie dro vi ut og spiste middag med noen fra klassen etterfulgt av dessert på Chocolate Room.

Legg merke til luen på dette bildet. Det begynner å bli vinter og kaldt i India også nå, selv om det er litt individuelt med hvor mye påkledning 20 varmegrader krever. 

Happy Diwali!

Diwali er en lysfestival som feires hvert år rund oktober-november til ære for guden Lakshmi. Det pyntes med lys overalt i forbindelse med denne festen, så hele India lyser opp! De siste dagene og ukene har det derfor dukket opp flere og flere rekker med lyslenker rundt omkring i byen. Da vi var på et kjøpesenter forrige lørdag var hele senteret pyntet med lys fra topp til tå med samme type lyslenker som vi bruker til jul. Det er jo midt i november nå, så litt julestemning er snart på sin plass.
På hostelet vårt var det mange som laget rangoli (se bildet) utenfor dørene sine og pyntet med små lys. Fyrverkeri er også vanlig på Diwali, så vi hørte pang og bang gjennom hele natten. Da jeg gikk ut av døren i dag lå det så masse fyrverkeri-greier igjen på gata at det så ut som om noen hadde feiret nyttårsaften tre ganger. Snapchat har egen story for Diwali nå, så sjekk der for å se mer av hvor fint det er! :D

Farewell party

Nå er det faktisk bare tre uker igjen før vi forlater Hyderabad. Det har vært vårt hjem i 5 måneder nå, så tanken på å reise herfra er ganske rar. Turen går ikke hjem til Norge før nærmere jul, men vi reiser fra Hyderabad 2. desember for å se andre steder i India.
På søndag hadde klassen vår i International Relations avskjedsfest for oss! De er seriøst den søteste gjengen med mennesker jeg noen gang har møtt. Vi var ute i skogen/jungelen på campus og lagde mat på bål og hadde det koselig (vi prøver å forklare folk her at engelsk trenger et ordentlig ord for "koselig")! Vi samlet klassen ved Buffalo Lake, og før vi spiste den fantastiske maten, gikk vi tur rundt vannet hvor vi måtte klatre på steiner, bøye hodene gjennom busker og gå gjennom stikkgress. Jeg tror ikke stikkgress er et ord, men det burde være det, for det er en type høyt gress her som setter seg fast i klær og stikker noe forferdelig.

Slik kommer man seg gjennom ukjent høyt gress med fare for diverse reptiler. 

Buffalo Lake! Vi går forbi dette vannet på vei til skolen hver dag, og det er ikke et ukjent syn å se vannbøfler som ligger og bader seg her. 

En forlatt maurtue

Skolens bibliotek skimtes i bakgrunnen

Et av de beste måltidene jeg har hatt i India ble spist på en stor stein ute i jungelen. Perfekt. 

Video!

Rachael har satt sammen en film som viser litt av hvor FANTASTISK vi har det i India! Enjoy!

SIP Cultural Evening

Hvert semester har studentene ved Study in India Program (SIP) et show for resten av universitetet, og i går var det duket for dette semesterets show! Hadde noen fortalt meg for et halvt år siden at jeg skulle synge en sang på hindi foran masse folk hadde jeg ikke trodd på det i ett eneste sekund, men det var nå likevel det jeg og de 11 andre i hindi-klassen gjorde i går. SIP-studentene stod for hele programmet, og vi serverte publikum kuchipudi dans (klassisk indisk dans), khattak dans (klassisk indisk dans), sang på både hindi og engelsk, sketsj på hindi, bollywood dans, hiphop dans og dikt. Programmet ble meget vellykket og det virket som om alle var veldig fornøyde!
Etter showet var det middag med alle som er involvert i SIP. De hadde pyntet SIP-bygningen med lyslenker og satt opp bord og stoler på plenen og gjort stedet om til det nydeligste stedet på campus! Alle gikk i sarier, churidarer, fine kurtaer og finstas, og vi fikk servert fantastisk mat!

4 timer før showtime møtte vi alle opp i auditoriet for å dekorere og gjøre siste finpuss på opptredenene. 

Før showet startet var backstage et eneste stort kaos med klær, sminke og sarier som fløy i alle retninger. Det å ta på seg en sari er vanskeligere enn det ser ut som, men vi fikk god hjelp av Ishmeet.

Sminket for kuchipudi! 

Samosa og chai er alltid en snacksvinner.

Jeg og Ananda fikk låne sarier av Bhavani<3

Kameraet mitt sin automat-innstilling var ikke så veldig glad i scenelyset, så på alle bildene mine fra showet ser alle kritthvite ut. Ananda sine kamerainnstillinger derimot taklet scenelyset veldig bra.  

Kuchipudi!

Meghan imponerte alle med Khattak dans!

SIP har to hindi-klasser i år. Klassen vår sang"All izz well", mens den andre klassen framførte en sketsj med stor suksess. Begge deler på hindi!

Link til hindi-sangen for interesserte:

https://www.youtube.com/watch?v=S-LltgOtFSg

SIP-bygningen skinte som aldri før med lyslenker og damer i sarier.

Dette må være det mest indiske bildet som fins av meg. På veien hjem møtte vi en gjeng med vannbøfler som lå og chillet rett ved hostelet vårt. Universitetscampusen har mange av disse, så vi møter på dem stadig vekk.