Nå er det faktisk bare tre uker igjen før vi forlater Hyderabad. Det har vært vårt hjem i 5 måneder nå, så tanken på å reise herfra er ganske rar. Turen går ikke hjem til Norge før nærmere jul, men vi reiser fra Hyderabad 2. desember for å se andre steder i India.
På søndag hadde klassen vår i International Relations avskjedsfest for oss! De er seriøst den søteste gjengen med mennesker jeg noen gang har møtt. Vi var ute i skogen/jungelen på campus og lagde mat på bål og hadde det koselig (vi prøver å forklare folk her at engelsk trenger et ordentlig ord for "koselig")! Vi samlet klassen ved Buffalo Lake, og før vi spiste den fantastiske maten, gikk vi tur rundt vannet hvor vi måtte klatre på steiner, bøye hodene gjennom busker og gå gjennom stikkgress. Jeg tror ikke stikkgress er et ord, men det burde være det, for det er en type høyt gress her som setter seg fast i klær og stikker noe forferdelig.
På søndag hadde klassen vår i International Relations avskjedsfest for oss! De er seriøst den søteste gjengen med mennesker jeg noen gang har møtt. Vi var ute i skogen/jungelen på campus og lagde mat på bål og hadde det koselig (vi prøver å forklare folk her at engelsk trenger et ordentlig ord for "koselig")! Vi samlet klassen ved Buffalo Lake, og før vi spiste den fantastiske maten, gikk vi tur rundt vannet hvor vi måtte klatre på steiner, bøye hodene gjennom busker og gå gjennom stikkgress. Jeg tror ikke stikkgress er et ord, men det burde være det, for det er en type høyt gress her som setter seg fast i klær og stikker noe forferdelig.
Slik kommer man seg gjennom ukjent høyt gress med fare for diverse reptiler.
Buffalo Lake! Vi går forbi dette vannet på vei til skolen hver dag, og det er ikke et ukjent syn å se vannbøfler som ligger og bader seg her.
En forlatt maurtue
Skolens bibliotek skimtes i bakgrunnen
Et av de beste måltidene jeg har hatt i India ble spist på en stor stein ute i jungelen. Perfekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar